Nominal Forms
Infinitive: to diverberate
Participle: diverberated
Gerund: diverberating
Transitiviness: transitive
Hyphenation: di*ver"ber*ate
Indicative
Present
| I | diverberate |
| thou | diverberate(e)st |
| he;she;it | diverberateth; diverberates |
| we | diverberate |
| ye | diverberate |
| they | diverberate |
Preterit (Past)
| I | diverberated |
| thou | diverberated(e)st |
| he;she;it | diverberated |
| we | diverberated |
| ye | diverberated |
| they | diverberated |
Subjunctive
Present
| I | diverberate |
| thou | diverberate |
| he;she;it | diverberate |
| we | diverberate |
| ye | diverberate |
| they | diverberate |
Preterit (Past)
| I | diverberated |
| thou | diverberated(e)st |
| he;she;it | diverberated |
| we | diverberated |
| ye | diverberated |
| they | diverberated |
Imperative
| thou | diverberate |
| ye | diverberate |